Peru-Hanna:)

The end

2008-07-14T02:37:00.001-07:00

Nå er det ca. 2 og en halv måned siden jeg kom jeg fra Lima. Var jo selvfølgelig en stor overgang å komme hjem til Norge etter 7 måneder, og jeg merka små ting i hverdagen som jeg savna fra Peru; Cobradorene (særlig de som synger) som står i døra på cumbiene eller bussene, og prøver å få flest mulig folk pressa inn, sjåførene som titter nysgjerrig på de to gringaene, Hanna og Therese, som sitter med altfor mye bagasje, i en altfor liten buss. Jeg savner den utrolige gjestfriheten som møtte oss, og den avslappede hverdagen der, og at det ikke er en tabu å snakke med en fremmed på bussen eller legesenteret. Jeg savner å kunne ta opp en baby når jeg vil, og gi den tilbake til moren når den begynner å gråte. Og jeg savner jentene på senteret som kommer og gir meg en klem helt ut av det blå. Jeg gleder meg til å en gang komme tilbake til byen som var hjemmet mitt i 7 måneder. Her er noen bilder fra den siste tiden i Lima.

Hvem kan motstå dette lille nurket???

Siste dagen på senteret; Shirle, Jahaira, Baleria, meg med Valentina, Bertha og Pilar

Alle jentene, staben og noen av førskoleelevene samlet!!

Nest-siste avskjed...

2008-04-25T17:19:00.000-07:00

Idag har har vaert en rar dag. Siste dag paa senteret. Har alltid visst at det har vaert lite tid igjen, men tror ikke jeg innsaa det for i dag(vet ikke om jeg har gjort det enda heller). Dagen begynte som vanlig, med unntak av at ingen av oss trengte aa dra til legesenteret:-) Kanskje like greit, for begynner aa bli en smule lei det, og slik rommet saa ut, saa det ikke ut som at vi skulle reise senere paa dagen. Derfor gikk starten av dagen til aa pakke, og haape paa at jeg skulle faa plass i kofferten( og det fikk jeg!). Klokka 11 skulle vi spise frokost med jentene og staben. Da vi kom inn paa kjokkenet satt alle sammen der og klappa naar vi kom inn, da gikk det opp for meg: Disse jentene kommer jeg kanskje aldri til aa se igjen - mine "hermanitas"(lillesostre). Vi spiste kake og drakk varm sjokolade mens staben, og de helt fantastiske jentene ga oss gaver, kort og hver og en fortalte en liten hilsen til oss, samt en sang. Vi graat. Jentene graat. Alle graat. Det gikk mer opp for meg hva vi har betydd for senteret naar jentene begynte aa takke oss for det vi har gjort for dem, og for barna deres; jeg skjonte at vi har gjort en forandring, for jentene som har gaatt gjennom saa altfor mye vanskelig som tenaaring. Og, ikke minst hva jentene har gjort for meg, bare ved aa vaere den de er- herlig som de er! Etter aa ha torka bort taarene maatte jentene tilbake paa et kurs de hadde, og vi pakka videre, for vi dro til legesenteret for aa si hadet til de som jobbe der. Selvom jeg var ganske saa lei av aa staa i ko der de siste gangene, kommer jeg til aa savne det ogsaa..
Senere spiste vi lunsj med staben paa en lokal restaurant. De har ogsaa vaert en stor del av oppholdet, og tatt oss imot med gjestfrihet og takknemlighet. Vi fikk vaar "medalje" og attest, for det igjen var paa tide med pakking. For en gang skyld fikk jentene lov til aa komme inn paa rommet vaart, som de ikke har faatt lov til tidligere. Saa var det paa tide for oss aa reise til miraflores, smarte som vi er tok vi selvfolgelig buss med alle tingene vaare(saa mange ting at vi maatte betale for 3 personer), men jeg har blitt ganske glad i ta de overfulle, smaa minibussene som ikke hadde kommet gjennom EU-kontroll, saa vi klarte ikke aa motstaa. Naa er jeg paa min stam-internettkafé i Miraflores, tenker paa jentene, har ikke lyst til aa reise fra de riktig enda,og paa sondag maa jeg si hadet for aller siste gang...

To av de herlige jentene - Baleria og Diana har drukket chicha morada, som farger fint av paa tunga.

Fortsettelse og bilder folger...

Update!

2008-04-09T08:51:00.000-07:00

April!! Helt merkelig at den siste maaneden i Lima har kommet, mangler faktisk bare 22 dager til jeg igjen er hjemme i Norge. De siste maaneden har gaatt fort, nesten altfor fort. Grunnen til at det har gaatt saa fort er at det stadig vekk er noe aa gjore.

Som alltid er det som oftest noen som maa paa legesenteret eller paa sykehuset hver dag, saa formiddagen gaar til det for vaar del. Det innbaerer koer. Tidlig(kl. 6) bor man vaere paa legesenteret. Da maa man "sacar cupo"(trekke kolapp), for saa aa staa i en ko for aa finne den kliniske historien. Deretter en ko for aa skrive under for dagens legetime. Neste gang ropes man opp for aa veies, og ta tempraturen, for saa aa gaa til "consultorio" - legen. Ofte en stund aa vente for man blir ropt opp av legen. Det er ikke goy, men helt greit. De jentene som ikke drar til legen eller sykehuset bruker formiddagen til aa gjore sine oppgaver paa senteret; vasker rommet, klaer eller lager mat.

Therese i ko paa "posta"(legesenteret), trott og sliten etter aa ha staatt opp klokka halv 6.(Eller egentlig var dette en dag vi kun dro dit for aa hente medisiner, men vanligvis er det halv 6)

Igaar var Therese paa legesenteret, mens jeg ble igjen paa senteret. Klokka halv ni ropte direktoren paa meg, og sa: "Naa maa du vaere to timer med 5-aaringene". Altsaa en slags barnehage/skole som ogsaa finnes paa senteret. I november var jeg tre dager med 3-aaringene, og det jeg husker derfra var 9 unger som lopte rundt i klasserommet, og ikke ville hore paa noen eller noe, saa var kanskje ikke det jeg hadde mest lyst til aa gjore, men til syvende og siste var det ganske koselig. De fleste satt mer eller mindre rolig og gjorde det opplegget laerern hadde lagt opp for dem. (Med unntak av en gang da noen klarte aa velte en eske med plastballer, da lop alle rundt i klasserommet og kasta de paa hverandre, for de hjalp til aa rydde de opp igjen).

Noen av 5-aaringene; Maricielo, Dannis, Nicole(laererassistenten for dagen),Jahaira og Rosbel. De ville vel egentlig helst leke kjokken og i dokkehuset;)

En sjelden gang hjelper vi litt til aa lage mat, for eksempel forrige onsdag, da jentene hadde faatt beskjed om aa lage etter eller annet av en hvit aubergine(???), de visste ikke hvordan den skulle prepareres og heller ingen andre paa senteret - bare at den skulle kokes forst, saa vi kokte den. Men hva naa? Saa vi begynte aa skrelle, men saa viste det seg at det var masse fro inne i denne gronnsaken(?) saa vi tok ut all de, og tilslutt var det ikke igjen mer innmat, og kan ikke si det smakte spesielt godt heller. Etter og ha skrelt 3-4 auberginer, fant vi ut at vi jo kunne dele den opp i skiver, saa vi gjorde det, uten at det fortsatt smakte veldig godt, saa vi stekte de, og endelig ble de gode, og vi fikk middag den dagen og:) Forovrig har maten blitt veldig mye bedre paa senteret i det siste, fordi det har kommet en nonne til senteret som hjelper til med blant annet kosthold som skal vaere mer variert og bedre, skikkelig bra for jentene(og oss:p)

Bertha og meg i full gang med aa ta ut de froa som egentlig ikke skulle tas ut av de hvite auberginene.

Paa kveldene er vi som oftest paa senteret, men sondag 30.mars var vi faktisk ute av senteret i bursdagen til ingen ringere enn broren til mannen til direktøren på mødresenteret, som fylte 71 år. De var til sammen sju brødre, konene deres, barn og barnebarn, en passe stor gjeng med godt voksne mennesker for å si det på den måten. Midt i denne gjenge var da vi. Det ble leking, stolleken og ”mumien”, kake og piñata. Vi fikk æren av å følge bursdagsbarnet(som hadde bind for øynene) fram til piñata’en, og etter å ha snurra 5 runder, og masse slåing med et plastballtre var det bare å løpe etter godteri. Tilslutt, men ikke minst var det tid for dansing. Ingen peruansk fest uten dans! Alle danser, store som små, og ingen kommer unna, inkludert en nordmann uten danseferdigheter, men gøy var det uansett! Viser litt om hvor gjestfrie peruanere er, med tanke på at vi var i bursdagen til broren til mannen til direktøren på mødresenteret. Paa lordag skal vi faktisk i 1-aarsdagen til barnebarnet til sjefen ogsaa:)

Jepp, det var det for denne gang..mangler jo faa dager til jeg er hjemme naa, skal blir godt, men gruer meg til aa reise fra jentene som paa en maate er de lillesostrene jeg aldri har hatt!

Nyt vaaren:-)

Flere bilder!

2008-04-05T08:08:00.000-07:00

Jeg klarte selvfolgelig aa glemme og legge inn blogginnlegget jeg skulle legge ut paa minnepennen min, saa i mellomtiden kan dere kose dere med noen bilder!

I hagen
For dere som ikke visste det, saa finnes det da en hage paa senteret. Der plantes salat, robetter, tomater osv. I tillegg er det 100 honer der, kaniner, ender og andunger, og marsvin som jentene paa passe paa.

Luz, etter en hard arbeidsokt med vanning av planter! Jentene i full gang med aa preparere jorda for aa plante "frejoles"(bonner)
Mens Sheyla(1,5 aar) pynter opp Cielo(4mnd) med blomster.

Noen ganger blir det litt slitsomt aa vente paa mamma som planter ting i hagen.
Sheyla er veldig glad i alle dyrene, og roper stadig vekk paa hunden og katten som bor der. Her ble hun litt for ivrig etter andungene, noe som endte i hun satt seg fast i huset deres.

Her kaster vi medisiner. De som har gaat ut av dato. Det vil si at vi forst maa odelegge pakningen, saa trykke ut alle tablettene eller kremen, for saa aa kaste det i do. Det for at folk ikke skal kunne selge det videre. Jentene ville mer enn gjerne hjelpe!

Lille Allison(9 mnd). En av mine favorittbabyer som naa ikke er paa senteret:( Desverre kunne hun ikke bo med mora, som har noe psykiske problemer, utrolig trist! De er saa sote begge to!

Noen ganger faller man rett og slett sammen i latter, som Marisol her.

Tja..rommet vaart. Saan ser det ut naar man er paa vei til aa pakke, og skapene er ubrukelige fordi de lukter mugg.

Dette er altsaa stilligen til cobradoren, han som prayer folk inn paa bussen og tar imot penger.

Vaar kjaere Villa Maria!

En av oppgavene jentene kan velge er aa lage sjokolade, her er Gloria og Delia i full gang.

En av Therese og mine favoritter "frejoles". Er ikke alle som er like glad i det, og Diana deler sin porsjon med Bertha.

Delia med babyen sin Sandra(9mnd). Hun har naa fylt 18, saa skal tilbake til jungelen der hun bor. Hun skal faktisk gifte seg meg kjaeresten naar hun kommer tilbake dit!!:D En av de lykkeligere historiene!

Tida gaar fort, og det manger bare 26 dager for jeg er hjemme iNorge. Aa, som jeg kommer til aa savne alle de jentene her!!

Sommerbilder

2008-03-02T07:15:00.000-08:00

Litt bilder fra sommerdager i Lima:)

I februar har det vaert karneval her, har stadig faatt sporsmaalet "¿vamos a jugar carneval?"(Skal vi leke karneval?(les: vannkrig). Vi kom vanskelig gjennom en dag uten aa bli vaat. Enten det var paa vaskeriet paa senteret, eller av en vannballong som kom susende gjennom vinduet paa bussen paa vei til sykehuset. En liten demping på vannkrigen var at ledelsen på senteret nå har satt i gang vannsparingstiltak saa vi bare har vann fra 21-8, altsaa paa natta. Skal sies at det de tre siste dagene vi ikke har hatt vann paa rommene i det hele tatt.

Siste sondag i februar, det vil si siste sondag med karnevel, fylte jentene opp et hull paa plassen paa senteret med vann og bada babyene sine, seg selv og oss med vann;)

Saa maatte vi tilbake aa male veggen til Wawawasi; barnehagen her. Her maler Ruth sin del av kunstverket. Litt vanskelig med en 1 aaring hengende paa ryggen??

Det er slitsomt aa vaere tenaaringsmor.
Regnbue. Det betydde full photosession av alt og alle som var til stede!13-aarsdagen til Gloria. En av mange bursdager i februar/mars.
Hver onsdag er vi barnevakt for lille Jeremy, mens mora er paa universitetet paa kurs. Denne onsdagen passa jeg paa han alene fordi Therese har ferie. Han skreik overraskende lite til min store glede:) Shirle, meg og Ruth med vaar gode venn "lusdrepemiddel". Dreper alle lus ved kun en behandling!

In action!!

Jeg avslutter for denne gang med et bilde av to av babyene; Cielo og José Esteban, som fint har blitt plassert paa senga av modrene sine for aa bli tatt bilde av.

Naa er det bare 2 maaneder til jeg kommer tilbake til Norge. Er sykt hvor fort de siste maanedene har gaatt. Gleder meg til aa komme igjen, men gruer meg til aa reise fra jentene og barna som jeg har blitt saa glad i.

Infield og ferie

2008-02-13T07:45:00.000-08:00

Her kommer endelig en liten oppdatering fra Lima. Eller strengt tatt har jeg nesten ikke vært i Lima den siste tida(det vil si i januar) Først var det en uke med infield i Bolivia, og deretter en uke med ferie på ”Isla del Sol” og Machu Picchu,Cusco. Saa herkommer et lite innlegg om det.

Infield
Infield for Anne-Therese, Therese og meg begynte med en 30(!) timers busstur fra Lima og over grensa til Bolivia – La Paz. Var en helt grei tur, det eneste som mangla var do som fungerte, busscama(seng) og 15 dager på visumet til Therese og meg(noe som gjorde at bussen måtte vente en time på oss ved grensa). Vi ankom La Paz i Bolivia som ligger rundt 3800 meter over havet- overraskende ble det lite med høydesyke. I La Paz bodde vi en natt hos et koselig par, og fikk besøk av de andre Act-Now’erne i Sør-Amerika. Thor-Håkon, Lena og Therese fant på den fantastiske ideen å kjøpe en pizza på 75cm i diameter, så mat nok fikk vi=) Så dro vi alle, Ragnhild, Lena, Johannes, Thor-Håkon, Anne-Therese, Therese og jeg, samt vår kjære lærer Nine fra Norge, og Johan fra Bolivia som selv har vært 2 år i Norge, videre til et lite sted 2-3 timer utafor La Paz. Før vi reiste av gårde med bussen spurte sjåføren om vi ville ta den nye eller den gamle veien(som han sa var kortest). Den endte i den gamle veien, også kjent som dødveien. En smal grusvei med bratt fjell opp og ned. Vi kom heldigvis trygt fram til landsbyen Coroico, midt inni ingenmannsted på 5 stjerners hotell med basseng og 4 retters lunsj hver dag.

Hotellet by night!

Hensikten med infield var å bearbeide og dele med de andre det vi har opplevd på prosjektene til nå. Det fikk vi gjort med ulike typer undervisning om bevisstgjøringsprosess, informasjonsarbeid og boliviansk og peruansk kultur med utgangspunkt i våre erfaringer. En av dagene var satt til en utflukt. Vi dro på sykkeltur i Coroicos fjeller og daler til et sted som heter ”Laguna Verde”. Litt om standarden på syklene: På den første sykkelen funka ikke gira(litt kjipt ettersom det omtrent bare var oppover den første mila). Jeg bytta med en av guidene. Gikk i grunn ganske greit, til jeg kom til nedoverbakken, da slutta bremsene å funke. Bytter igjen sykkel. Litt problemer med gira, men gikk helt greit, helt til jeg plutselig hørte et smell. Da hadde sykkelen punktert. Etter noen problemer med syklene, lunsjpause med bading i vannfall, masse nedoverbakker, og en gåtur på rundt en time, ankom vi endelig til vår destinasjon ”Laguna Verde”(les: ”Laguna Marrón-brun”). Vi ble kjørt med buss tilbake til sentrum. Traff på en lastebil full av bananer som hadde kjørt ut(denne gangen prøvde de å dra den opp av gjørma med bil, og ikke mennesker som de gjorde tidligere på dagen). På kvelden spiste vi på en koselig fransk restaurant. Litt artig, for dagen før spiste vi på tysk restaurant. Snakk om å være internasjonale av seg.

Bading i vannfall er alltid digg!!

Dette skjer naar man sykler i regnet..
Vaart endelig maal; Laguna Verde.

"Og gubben og gamla laa og dro, og ikke fikk opp rota.."

Ferie

Etter en veldig bra infield gikk turen tilbake til La Paz. Nå skulle vi alle tilbringe enda en uke til sammen på ferie. Først gikk turen til Copacabana ved elvebredden til ”Lake Titicaca”, verdens mest høytliggende innsjø(3700m eller noe). Derfra tok vi båten over til den berømte ”Isla del Sol” – der det sies at den første inka ble født. Det første som møtte oss var trapper, oppover på fjellet og ikke så mye mer. Da var det bare å begynne å gå oppover, i 4000meters høyde, med tunge sekker på ryggen. To gutter viste oss villig veien til alle hostalene. Fant oss et koselig ungdomsherberge. På toppen av øya var det en helt fantastisk utsikt over begge sidene av øya, der spiste vi på en veldig lokal restaurant, som ble drevet av et gammelt ektepar i huset deres, også så vi på solnedgangen.

Solnedgangen over Titicaca - legg merke til de fine genserene vi har.

Cusco. Machu Picchu!!! Neste stopp på programmet(som egentlig ble ganske lagt i øyeblikket). Machu Picchu er kanskje et av de stedene man er obligatoriske til å besøke i Peru; inkaenes glemte by. Var veldig morsomt å endelig se Machu Picchu i virkelig liv etter å ha sett utallige postkort og plakater av stedet. Frykta en stund at vi ikke fikk se den spektakulære utsikten ut fra MP, for da vi ankom klokka 06:00 var tåka tett og det regna(smarte som vi var hadde samtlige latt være å ta med regnjakke, så vi måtte kjøpe fine fargerike regnponchoer). Gikk opp på en topp som heter ”Montaña Machu Picchu”. Anne-Therese, Ragnhild, Johannes og jeg havna på toppen etter 2-3timers gåtur. Skikkelig fin, og litt skummel tur, med nydelig utsikt på alle kanter, også over ruinene. Vi koste oss med melkesjokolade og Coca-drops med altfor mye sukker. Etterpå tusla vi rundt og smughørte på guidene, siden vi ikke hadde hyra en selv. Etter 10 timer på Machu Picchu reiste vi tilbake til Cusco. Selv hadde jeg selvfølgelig bestilt flybilletten min før jeg visste når de andre skulle hjem, så endte med at jeg måtte sove to netter alene i byen før jeg returnerte til Lima.

Machu Picchu!!

Takk til alle for en flott infield og ferie:)

Iquitos!!

2008-01-05T08:47:00.000-08:00

27. desember tok Therese og jeg turen til hjerte av Amazonas – Iquitos for å feire nyttår med actnow’er Anne Therese. Byen er uten veitilgang, så derfor tok vi turen med fly. Vi landa i noe som så ut som bare tett jungel. En vegg av varme møtte oss da vi gikk ut av flyet, Lima virker ganske så kaldt i forhold(tross at sommeren begynner å nærme seg her nå).

Noen høydepunkter fra turen:
-Å se prosjektet La Restinga Anne-Therese jobber på. Støttes også av Strømmestiftelsen. Det er et slags dagsenter for barn, med forskjellige aktiviteter, som skal hjelpe dem å vinkle hverdagen til noe positivt. Det bor også 5 gutter der, av forskjellige grunner. Likte veldig godt det jeg så av prosjektet.

-Da vi tre og to gutter fra La Restinga reise til bydelen Nanay, og dro på båttur på elva Nanay/Amazonas. Et litt useriøst spørsmål til Anne-Therese fra en av guttene om hun skulle bade, endte med at alle bada i elva fra båten i klær. Deilig å bade i varmen! For dere som lurer: Det var verken krokodiller eller pirajaer der vi bada.

-En dag dro vi til en veldig fattig og farlig del av byen helt nede ved elva; Belén. Menneskene som bor der bor på flytende hus som stiger og synker med elva. Elva bruker de til alt mulig; vaske klær, bada og å gå på do. Fra elva og opp til byen er det et stort marked, der finner man alt en trenger, fra mat til klær og musikk.

- Kvelds/nattlivet: Det er alltid mye liv i Iquitos på kveldene, særlig på boulevarden ved elva og hovedplassen der. Det var forskjellig type underholdning der, folk som selge stort og smått, og mat. Et av prosjektene til La Restinga er undervisning i kamsporten/dansen Capoeira. En av kveldene hadde de ”roda” nede ved elva. Altså en ring der de utførte denne sporten – utrolig kult å se på! Ellers så er det fint å bare henge på kvelden, masse å se på!

-Nyttårsaften!! Veldig gøy å feire nyttårsaften, er så mange flere tradisjoner her. Vi opplevde mange av dem på en liten spasertur i gatene rundt leiligheten. Vi hadde fått inntrykk av at alle peruanere hadde på seg noe gult på nyttårsaften for hell og lykke, derfor måtte jo selvfølgelig også vi det for å ikke skille oss mer ut enn det vi allerede gjorde(viste seg at det var ganske få som hadde på seg noe gult). For hvert av de tolv klokkeslagene før midtnatt er det vanlig å spise en drue, og å komme med et ønske for hver av dem. Ved midnatt tenner folk på en dukke(stor som et menneske) som de har lagd av gamle klær og ting – et symbol på at alt det gamle fjernes og en begynner på et nytt år. Mens vi gikk og spaserte kom noen folk og så godt nyttår og tok mel i ansiktet og håret vårt for god lykke. Var en veldig fin nyttårsaften!

For meg som har bodd i storbyen Lima i 3 måneden var dette ganske så eksotisk, og kunne ikke ha hatt en bedre ferie og nyttårsfeiring. Var særlig gøy å være der siden vi hang med lokale, og Anne-Therese, og da ble det ikke som en hvilken som helst ferie, allikevel fikk vi muligheten til å være litt turister. Var godt å få en liten pause fra senteret også, for å få litt perspektiv på ting. Det var også veldig koselig å komme tilbake til jentene!!!

Se mange flere bilder her.

Pepperkakebakere:)

2008-01-05T08:04:00.000-08:00

Nå har jula passert. Det har vært en spennende tid over alle forventninger. Som alle steder er tida før jul en tid fylt med forventninger og gjøremål. Mødresenteret er ingen unntak. Jentene har hatt forskjellige oppgaver de skal gjøre. Blant annet har de hjulpet noen damer med å sy 100 nett, med noe mønster på. De hjalp til å lage sjokolade og kaker. I tillegg har det kommet en haug med folk som har lyst til å gi gaver, panetón og varm sjokolade til jentene - veldig typisk her å drikke og spise det!

For å få et lite norsk bidrag til jula her gikk Therese og jeg igang med å lage pepperkakehus og pepperkaker. Det skal innrømmes at vi hadde litt problemer med å finne ingredienser som natron, ingefær og nellik til pepperkakene, men med våre ekselente spanskkunnskaper, og litt improvisasjon, klarte vi tilslutt å finne ingredienser nok til pepperkakedeig. Med god hjelp sjefen i bakeriet på senteret, José, ble det noen riktig gode julekaker, og en fint hus med melis og non-stop på taket! Som hjemme forsvant non-stop'ene fort fra taket, og det skal sies at huset på mystisk vis ble ødelagt 2 dager etter jul, hvordan det skjedde er fortsatt et mysterium...

Vil dere lese mer om julaften kan dere gå inn på Therese sin blogg.

Bilder..

2007-12-09T07:16:00.000-08:00

Begynner med denne gullklumpen her! Dette er Jeremy som er 1 aar gammel, er bare helskjonn:-)

Therese og jeg med to av jentene: Marisol og Maribel!

Sonia(14) med dattern Sheila, og Jeremy.

Leonardo paa 4 mnd. og mora Luz som gjemmer seg bak.

Disse tre er nesten alltid glade, og sender stadig vekk et smil:)

Jentene har som sagt tidligere forskjellige oppgaver paa senteret. En av dem er Cometolog ía. Her viser laerern hvordan man skal lage en heller pynta frisyre. Baade Therese og jeg fikk den samme frisyren paa vaart haar. Masse(!) gele og ganske saa stramt!!
Panetón i Perù er som pepperkaker i Norge. Altsaa en tradisjonell julekake her. Den er litt bolleaktig og har rosiner og papayabiter (rode og gronne) i seg - overraskende godt! Paa senteret finnes det ogsaa et bakeri. Jentene laerer aa lage forskjellige ting. Her er Gloria, Ruth og Marisol med José som jobber saa og si hele dognet paa bakriet. Han baker brod og altmuligrart, som selges til folk som har bestillt det i nabolaget.

Juletre paa Plaza Vea - Vaart stamsupermarked i helgene.

En av de faa blomstene som finner paa senteret. Er jo ganske saa tort ellers naa. Ogsaa en liten paaminnelse til dere i Norge at her finnes det ikke sno, og heller ikke minusgrader! Hvor digg er ikke det?

Det var det jeg hadde av bilder for denne gang! Har ellers siden sist opplevd mitt forste jordskjelv noensinne ..var heldigvis bare bittelite, men sa jo gulvet gaa fram og tilbake og saant! Jepp, that`s it.. haaper alle faar en flott 2. sondag i advent:-)

Advent i Lima

2007-12-01T13:48:00.000-08:00

Da har det altså blitt desember. Advent. Kanskje den tida det blir mest vanskelig å være borte fra hjemmet og familien. Min plan A var egentlig å overse hele advents- og juletida dette året, men merker at jeg allerede før adventstida har starta at jeg begynner å savne den norske(?) sjokoladekalenderen og pakkekalenderen på veggen hjemme. Derfor tok Therese og jeg det første steget for å lage vår egen adventstid her i Lima. På med julemusikken og fram meg fargeblyantene. Resultatet ble vår egen julekalender. Kan ikke si at savnet etter norsk advent og jul ble mindre, men med pakkekalender, 3 nøtter til Askepott og julekrybbe skal det nok bli jul i Lima og:-) Må også ærlig innrømme at det ligger et lite snev av nysgjerrighet for hvordan jula i Peru feires.

Selv om det blir vanskelig å være borte fra familie i jula(og for så vidt ellers og) merker jeg at jeg begynner å bli glad i jentene, og at jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dem. Må innrømme at november har vært en tung måned, men nå sier jo også de fleste at den andre måneden er den verste når man reiser utenlands, så ser lyst på det. Merker allerede nå at ting begynner å bli bedre. Begynner å bli kjent med rutiner, jentene og hva vi skal gjøre(selv om jeg fremdeles sliter med å finne ut det noen ganger). Blir artig å feire jul på senteret!

Vil benytte anledningen til å ønske alle en flott adventstid også, nyt dagene fram til julaften!

Julekrybben med et litt for tidlig født Jesusbarn!

Bursdagsfeiringer!

2007-12-01T12:05:00.000-08:00

Forrige uke var det på tide med månedens doser med bursdagsfeiringer, altså to bursdager. På torsdag hadde min kjære team-mate Therese sin 19årsdag. og på lørdag var det 1-årsdag til en av ungene på senteret.

På Therese sin bursdag var vertsfamilien min var så gjestfrie at vi fikk lov til å tilbringe natta der. Dagen hadde sine høydepunkter, og et av dem vil jeg selv si var lunsjen hos familien, som er det beste måltidet jeg har spist en måned. Til og med risen(som vi ellers spiser to ganger om dagen) var god. Så tok vi turen til Miraflores, og spiste sjokoladefondante, noe vi begge hadde gleda oss til siden forrige gang vi spiste sjokoladefandante. På kvelden var det bursdagssang og kake med noen av familiemedlemmene. Var skikkelig koselig. Så er det jo en helt fantastisk familie! (Bilde: bursdagbarnet med sjokoladefondante på Larcomar)

Bursdag nummer to var på mødresenteret. Jeremy fylte ”un añito”, altså et år. Det er en av de store feiringene her i Peru, så da ble det fest på kvelden. Det var pynta opp med ballonger og bursdagspynt, og Luz, en av jentene, hadde fått på seg Ole Brumm drakta, som de fleste barna synes var heller skummel(må nesten si meg litt enig i det). Jeremy, bursdagsbarnet selv, hadde fått på seg finstasen med hvit skjorte og dress. Vi spiste snacks, kake, middag og drakk Inca Kola(3l), som var Therese og mitt sitt bidrag til festen. Senere på kvelden (altså 7-halv 8) bød Ole Brumm opp til dansing, og hvem kan vel motstå det??

Bursdagbarnet, med moren Ruth -
klare til å spise kake:-)

Ingen fest uten dans. Jentene samla! Var utrolig koselig å være sammen

med jentene i en annen kontekst enn bare hverdagslivet..

tror et avbrekk var godt for både dem og oss!

Så, etter en vellykka bursdagsfeiring gikk alle til sengs for å gjøre seg klare til en ny dag på senteret…

2007-11-11T08:55:00.000-08:00

For dere som er interessert her er adresse til senteret:

co/ Hanna Koksrud
Centro Para Madres Adolescentes
CEDETEP
Prolong Ferrocarril s/n. V. Poeta José Gálvez B
Villa Maria del Triunfo
Lima 35
PERÚ

Mobilnummeret mitt: 00511 91909334

Bilder fra modresenteret..

2007-11-11T08:24:00.000-08:00

Har ikke tatt saa veldig masse bilder enda, men her er noen for aa vise noen av omgivelsene vi bor i her i Villa Maria, kommer mer..:)

Noen av jentene paa senteret med barna sine,
kjempeflotte jenter:)

Utsikten fra utafor rommet vaart, dette er altsaa. Villa Maria del Triunfo
Grusveien til venstre er naa paa vei til aa bli
asfaltert.
En av veggene i rommet vaart, en smule rotete,
men gjoer det enda litt mer hjemmekoselig:)

Da er vi gang..

2007-11-10T10:04:00.000-08:00

Tida har gått fort og nå har vi vært her i Lima i litt over en måned. For en uke siden skilte vi 8 lag, og Therese og jeg dro av gårde til Villa Maria del Triunfo og Centro para Madres Adolescentes. Etter å ha fylt veggen med bilder av venner og familie, Fader Vår på spansk og 3 heller mislykka japanske tegneseriefigurer, begynner jeg endelig å få en følelse av at dette er rommet vårt.
Vi hadde en ganske slakk start den første uka, da vi kun skulle observere. De neste 4 ukene skal vi se noen av de forskjellige sidene senteret jobber med. Det er ikke bare for tenåringsmødre, men det finnes ogsaa en førskole fra 3-5 år og Wawawasi, som er en slags barnehage for enda mindre barn. I tillegg er det da en psykologisk del, sosial service, ledelse og kontorarbeid. I løpet av november skal jeg innom 4 av disse områdene; førskolen med 3-åringene, Wawawasi, psykologi og sosial service. Denne uka har jeg vært og hjulpet til med 3-åringene. Det var utrolig koselig, men også enormt krevende. Er ikke bare bare med 9 treåringer som skal følges på do på en gang, når alle løper til hver sin kant. På toppen av det hele går alt på spansk. I Peru begynner man alt fra man er 3 år med hjemmelekser, det er en selvfølge. Ellers går undervisninga mye i å tegne, danse, synge og leke masse som i Norge.
Jeg har også fulgt en av mødrene, som er 15 år, til sykehuset for å besøke babyen sin som var syk. Selv satt jeg ute i gangen og venta 3 timer!! Har nå skjønt at ”et lite øyeblikk” i Peru vil si mellom 1 og 2 timer. Men liker allikevel aa vaere med. Mye av det arbeidet vi kommer til aa gjore gaar nettopp ut paa aa folge jentene til legen, sykehuset, osv. Ellers klarte vi med et nødskrik å komme oss hjem med 30 centimos for lite i busspenger. Foler det er godt aa komme igang, selvom den forste maaneden i Lima ogsaa var topp:-)

Field trip til Huancán og prosjektet Agape.

2007-10-24T14:05:00.000-07:00

Som sagt før er forskjellen på rik og fattig helt enorm i Lima. Idag tok vi turen til Huancán, en veldig fattig del av Lima i Ate. Her besøkte vi et av prosjektene Strømmestiftelsen støtter i Peru; Agape. Huancán ligger cirka en time fra Miraflorés i Lima. Veiene er mer eller mindre av grus. Husa er som små skur. Dette bildet viser en typisk gate der. Husene på bildet er ikke på langt nær så ille som de lenger oppe i fjellene. Agape sitt arbeid legger hovedvekt på utdannelse og barns rettigheter. Særlig barn som er ekstra vanskeligstilte, som voldsofre osv. Vi besøkte to skoler Agape jobber med. På den ene av dem skulle det idag være tegnekonkurranse der alle skulle tegne noen av barns rettigheter. Vi ble plassert i vær vår klasse for å se hvordan ting fungerte, og å være sammen med dem. Selv ble jeg plassert i en andreklasse der de fleste spørsmålene var: Er du gift? Har du barn? Har du farga håret? Kan du engelsk? Har du vært i Spania? osv. Kamera var også populært;)Etterpå var jeg i en sjetteklasse, og friminuttet gikk til å spille volleyball, i en mer eller mindre klynge. Gøy å se hvor mye glede de tilføres av å være på skolen og leke med andre barn, til tross for den vanskelige hverdagen de vanligvis møter. Fantastiske er de hvertfall!Selv falt jeg pladask for barna på skolen, og helt prosjektet "Agape". Det er så altfor mange som ikke får muligheten til å gå på skole, til å leke, lese en bok eller å skrive. Det er altfor mange som ikke har muligheten til å føle trygghet.Det er altfor mange som ikke engang vet at de har rett på alt dette. Agape gir barn en mulighet!

Folketelling i Lima, og en liten smak av Norge:)

2007-10-22T17:51:00.000-07:00

En liten oppdatering fra Lima! I går (søndag) var det ”censo”(folketelling) i Lima. Hele Limas befolkning skulle altså bli telt. I tillegg registreres de som har vann og lys, de som er analfabete og lignende. Denne folketellinga medførte at hele Limas befolkninger må holde seg i huset til de var registrert. Dette utnytta Lena og jeg til det ytterste, og fikk sett Lima fra en roligere side. Dagen starta med en liten gåtur på en av Limas vanligvis trafikkerte vei – Javier Prado. Det var stille, sol og idyll – noe som er en sjelden opplevelse her.
Fra å ha starta dagen ganske så rolig, skulle vi, etter denne spaserturen, lage mat. Ikke bare en hvilken som helst rett, men kjøttkaker med brun saus, kokte poteter, brokkoli og gulrøtter. Første hindring: Vi hadde aldri lagd det før. Andre hindring: Vi mangla både ingredienser og oppskrift. Dermed gikk turen til matprat.no, og med litt improvisasjon klarte vi til slutt å lage en slags farse til kjøttkakene. Til vår store overraskelse, smakte de utrolig godtJ Etter denne suksessen, og med godkjennelse fra vår vertsmor, tenkte vi at ingenting kunne gå galt nå!! Der tok vi feil. Kan nevne poteter som ble litt glemt, brokkoli som vi i det hele tatt glemte at vi hadde, og den brune sausen som aldri ble brun. (Du har rett mamma, jeg kan ikke lage brun saus) Tross våre hindringer vil jeg si at dette måltidet ble en suksess. Og, for dere som ikke har prøvd det; kjøttkaker og hvit saus er overraskende godt;)

Etter dette fantastiske måltidet kjørte vi bil. Var rett og slett en liten biltur bare for å kjøre bil mens det var få biler må veien. Sannsynligvis siste gang jeg fikk kjørt bil på 6 måneder..trist:(( Begynner å innse litt hvor lenge det er vi skal være her, men har heldigvis klart å styre unna store nedturer foreløpig. Merker det skal bli godt å starte og jobbe på mødresenteret. Er bare en uke til nå, og gleder meg veldig til det:)

2007-10-14T16:01:00.000-07:00

Et lite innlegg for å si hvor bildene fra forrige innlegg er fra!

(Fra øvers til venstre)

- Her er noen av oss i Strømmestifelsen. De 2 første dagene i Lima var vi her for å få litt info om Peru -historisk og politisk, og litt praktisk info.

- På stranda ved vertsfamlien min sitt strandhus(!!!) på "Tres Islas". Miguel(vertfaren), Malena(kontaktperson+datter'n), Alonso(barnebarn) og Carmen(vertsmor). Kjempekoselige:)

- Bydelen Baranco, der Lena og jeg kjøpte armebånd for "Buena Suerte"(god lykke).

- Utsikt mot Miraflores og Baranco, sinnsykt fint!

- Igjen Baranco. Det er en antikk bydel av Lima, og her står team sør-amerika(minus meg) i en Bohem-gate.

- En mann(Juán) vi kom i prat med i Miraflores. Han kom fra Cuzco, og jobba som selger. Måtte nesten ha bilde med det peruanske flagget.

- Vi reiste til et utsiktspunkt for å se på "en stupende pastor". Han stupte ned fra den den midterste tingen på bildet for penger. Veldig farlig.

- Dette her er altså den berømte "Anticucho"'en -oksehjerte. Kan jo også nevne at jeg har smakt på "Sangré de pollo"(kyllingblod). Er for så vidt greit, men blir automatisk litt ekkelt når man får vite hva det er man spiser.

- Siste bildet er fra den første dagen vi var i Miraflores. Med Malena(kontaktpersonen), mannen hennes, Thor-Håkon, Lena, Therese og Anne-Therese:)

Ellers har vi 8 denne helga hatt et lite avbrekk fra storbyen Lima, og besøkt vertsfamlien til Lena og meg sitt strandhus. Kjempefint og deilig:)

2007-10-11T14:48:00.000-07:00

Lima!!

2007-10-07T19:11:00.000-07:00

Endelig er jeg her, og har vært her i tre dager. Noe av det første jeg leste om Lima, var at det var en stor, forurensa og overskya by. Alt dette stemmer, MEN, Lima er så mye mer. Er en utrolig eksotisk og sjarmerende by. Menneskene her er helt fantastiske hyggelige og hjelpsomme. Vi er til sammen 6 jenter og 2 gutter som er i Lima ut oktober. Denne måneden bor vi hos vertfamilier. Lena og jeg havna i en av de rikere delene av byen ”La Molina”. Her har vi basseng, TV i nesten hvert rom, internett og nypressa juice hver morgen, for å nevne noe. Er hele tida innom familiemedlemmer (fra tanter og fettere til barnebarn), og i begynnelse sleit vi med å finne ut hvem som faktisk bodde i dette huset;) Alle er helt fantastiske, og jeg har det kjempebra her. Allikevel føles det litt rart å skulle tilbringe denne måneden i luksus når jeg vet hvor store forskjellene er på fattig og rik her i Lima (noe som er et stort problem her).

Utenom å være hos vertfamilier (der det er engelskforbud) har vi i dag hatt vår aller første spansktime i en av de mer vestlige bydelene, Miraflorés. Etter kurset spiste vi, og smakte på tradisjonell peruansk mat; anticucho (vel og merke ved siden av mat fra Pizza Hut). For dere som ikke vet hva det er så er det oksehjerte. Smaker overraskende likt som biff, namnam. Føler vi blir mer og mer peruanske, og vi har til og med fått oss peruansk mobilnummer, claro! Ellers har Lena og jeg funnet ut at vi har stort talent i å ta buss og combi alene. Litt om bussen: Èn kjører. Èn sitter i døra og får folk inn på bussen. Gjerne i fart. Når vi skal av roper vi ”Bajan, bajan, bajan!”, som er et eget verb for å gå av bussen, og da er det bare å raske på, og komme seg ut av bussen. En busstur koster ca. 1 soles, altså det samme som 2 kroner. Høres kanskje ikke så komplisert ut, men det er det. Kreves talent å utføre alt dette uten en peruaner;)
Alt i alt er jeg veldig positivt overraske over Lima. Gleder meg skikkelig til de neste månedene!

På Hald...

2007-09-18T06:25:00.000-07:00

Nå har jeg vært på Hald Internasjonale Senter i litt over 4 uker. Her går jeg på Strømmestiftelsens utvekslingsprogram Act Now, på studiene tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Året består av et 6 ukers langt høstkurs , 7 måneders praksis, og 6 ukers vårkurs. Her på skolen er det 67 elever fra 13 forskjellige land, noe som gjør det ekstra spennende og gøy å være her.

For min del går praksisoppholdet til Peru, Lima. Der skal min team-mate, Therese, og jeg jobbe på CEDETEP, et senter for tenåringsmødre(12-18 år). Mange av disse jentene har blitt utsatt for voldtekter og incest og trenger et sted der de kan være, og få hjelp til å stabilisere sin situasjon. På senteret får de mulighet til å gå på skole, og ta kurs i bl.a. baking og frisering.
Vårt arbeid går for det meste ut på å delta i hverdagslivet på senteret. Følge jentene til legen, hjelpe med lekser, passe på at de gjør pliktene sine og rett og slett bare å være der med dem. (Les mer her.)

Er veldig vanskelig å forestille seg at jeg er i Lima om 15 dager. Tida går så utrolig fort. Blir spennende å møte en ny og fremmed kultur, ny mat og nye mennesker, ikke minst, å møte jentene på mødresenteret. Må innrømme at jeg gruer meg litt til å være borte fra familie, venner, Norge; alt det som er trygt og godt; i 7 måneder, men tror dette kommer til å bli et utrolig givende år, med mange positive opplevelser.

Følg med videre på bloggen, og legg gjerne inn kommentarer:D

2007-08-28T05:31:00.000-07:00

Bloggkurs på Act Now:)