Da er vi gang..

Tida har gått fort og nå har vi vært her i Lima i litt over en måned. For en uke siden skilte vi 8 lag, og Therese og jeg dro av gårde til Villa Maria del Triunfo og Centro para Madres Adolescentes. Etter å ha fylt veggen med bilder av venner og familie, Fader Vår på spansk og 3 heller mislykka japanske tegneseriefigurer, begynner jeg endelig å få en følelse av at dette er rommet vårt.
Vi hadde en ganske slakk start den første uka, da vi kun skulle observere. De neste 4 ukene skal vi se noen av de forskjellige sidene senteret jobber med. Det er ikke bare for tenåringsmødre, men det finnes ogsaa en førskole fra 3-5 år og Wawawasi, som er en slags barnehage for enda mindre barn. I tillegg er det da en psykologisk del, sosial service, ledelse og kontorarbeid. I løpet av november skal jeg innom 4 av disse områdene; førskolen med 3-åringene, Wawawasi, psykologi og sosial service. Denne uka har jeg vært og hjulpet til med 3-åringene. Det var utrolig koselig, men også enormt krevende. Er ikke bare bare med 9 treåringer som skal følges på do på en gang, når alle løper til hver sin kant. På toppen av det hele går alt på spansk. I Peru begynner man alt fra man er 3 år med hjemmelekser, det er en selvfølge. Ellers går undervisninga mye i å tegne, danse, synge og leke masse som i Norge.
Jeg har også fulgt en av mødrene, som er 15 år, til sykehuset for å besøke babyen sin som var syk. Selv satt jeg ute i gangen og venta 3 timer!! Har nå skjønt at ”et lite øyeblikk” i Peru vil si mellom 1 og 2 timer. Men liker allikevel aa vaere med. Mye av det arbeidet vi kommer til aa gjore gaar nettopp ut paa aa folge jentene til legen, sykehuset, osv. Ellers klarte vi med et nødskrik å komme oss hjem med 30 centimos for lite i busspenger. Foler det er godt aa komme igang, selvom den forste maaneden i Lima ogsaa var topp:-)