onsdag 13. februar 2008

Infield og ferie

Her kommer endelig en liten oppdatering fra Lima. Eller strengt tatt har jeg nesten ikke vært i Lima den siste tida(det vil si i januar) Først var det en uke med infield i Bolivia, og deretter en uke med ferie på ”Isla del Sol” og Machu Picchu,Cusco. Saa herkommer et lite innlegg om det.


Infield
Infield for Anne-Therese, Therese og meg begynte med en 30(!) timers busstur fra Lima og over grensa til Bolivia – La Paz. Var en helt grei tur, det eneste som mangla var do som fungerte, busscama(seng) og 15 dager på visumet til Therese og meg(noe som gjorde at bussen måtte vente en time på oss ved grensa). Vi ankom La Paz i Bolivia som ligger rundt 3800 meter over havet- overraskende ble det lite med høydesyke. I La Paz bodde vi en natt hos et koselig par, og fikk besøk av de andre Act-Now’erne i Sør-Amerika. Thor-Håkon, Lena og Therese fant på den fantastiske ideen å kjøpe en pizza på 75cm i diameter, så mat nok fikk vi=) Så dro vi alle, Ragnhild, Lena, Johannes, Thor-Håkon, Anne-Therese, Therese og jeg, samt vår kjære lærer Nine fra Norge, og Johan fra Bolivia som selv har vært 2 år i Norge, videre til et lite sted 2-3 timer utafor La Paz. Før vi reiste av gårde med bussen spurte sjåføren om vi ville ta den nye eller den gamle veien(som han sa var kortest). Den endte i den gamle veien, også kjent som dødveien. En smal grusvei med bratt fjell opp og ned. Vi kom heldigvis trygt fram til landsbyen Coroico, midt inni ingenmannsted på 5 stjerners hotell med basseng og 4 retters lunsj hver dag.

Hotellet by night!

Hensikten med infield var å bearbeide og dele med de andre det vi har opplevd på prosjektene til nå. Det fikk vi gjort med ulike typer undervisning om bevisstgjøringsprosess, informasjonsarbeid og boliviansk og peruansk kultur med utgangspunkt i våre erfaringer. En av dagene var satt til en utflukt. Vi dro på sykkeltur i Coroicos fjeller og daler til et sted som heter ”Laguna Verde”. Litt om standarden på syklene: På den første sykkelen funka ikke gira(litt kjipt ettersom det omtrent bare var oppover den første mila). Jeg bytta med en av guidene. Gikk i grunn ganske greit, til jeg kom til nedoverbakken, da slutta bremsene å funke. Bytter igjen sykkel. Litt problemer med gira, men gikk helt greit, helt til jeg plutselig hørte et smell. Da hadde sykkelen punktert. Etter noen problemer med syklene, lunsjpause med bading i vannfall, masse nedoverbakker, og en gåtur på rundt en time, ankom vi endelig til vår destinasjon ”Laguna Verde”(les: ”Laguna Marrón-brun”). Vi ble kjørt med buss tilbake til sentrum. Traff på en lastebil full av bananer som hadde kjørt ut(denne gangen prøvde de å dra den opp av gjørma med bil, og ikke mennesker som de gjorde tidligere på dagen). På kvelden spiste vi på en koselig fransk restaurant. Litt artig, for dagen før spiste vi på tysk restaurant. Snakk om å være internasjonale av seg.

Bading i vannfall er alltid digg!!
Dette skjer naar man sykler i regnet..
Vaart endelig maal; Laguna Verde.

"Og gubben og gamla laa og dro, og ikke fikk opp rota.."

Ferie

Etter en veldig bra infield gikk turen tilbake til La Paz. Nå skulle vi alle tilbringe enda en uke til sammen på ferie. Først gikk turen til Copacabana ved elvebredden til ”Lake Titicaca”, verdens mest høytliggende innsjø(3700m eller noe). Derfra tok vi båten over til den berømte ”Isla del Sol” – der det sies at den første inka ble født. Det første som møtte oss var trapper, oppover på fjellet og ikke så mye mer. Da var det bare å begynne å gå oppover, i 4000meters høyde, med tunge sekker på ryggen. To gutter viste oss villig veien til alle hostalene. Fant oss et koselig ungdomsherberge. På toppen av øya var det en helt fantastisk utsikt over begge sidene av øya, der spiste vi på en veldig lokal restaurant, som ble drevet av et gammelt ektepar i huset deres, også så vi på solnedgangen.

Solnedgangen over Titicaca - legg merke til de fine genserene vi har.

Cusco. Machu Picchu!!! Neste stopp på programmet(som egentlig ble ganske lagt i øyeblikket). Machu Picchu er kanskje et av de stedene man er obligatoriske til å besøke i Peru; inkaenes glemte by. Var veldig morsomt å endelig se Machu Picchu i virkelig liv etter å ha sett utallige postkort og plakater av stedet. Frykta en stund at vi ikke fikk se den spektakulære utsikten ut fra MP, for da vi ankom klokka 06:00 var tåka tett og det regna(smarte som vi var hadde samtlige latt være å ta med regnjakke, så vi måtte kjøpe fine fargerike regnponchoer). Gikk opp på en topp som heter ”Montaña Machu Picchu”. Anne-Therese, Ragnhild, Johannes og jeg havna på toppen etter 2-3timers gåtur. Skikkelig fin, og litt skummel tur, med nydelig utsikt på alle kanter, også over ruinene. Vi koste oss med melkesjokolade og Coca-drops med altfor mye sukker. Etterpå tusla vi rundt og smughørte på guidene, siden vi ikke hadde hyra en selv. Etter 10 timer på Machu Picchu reiste vi tilbake til Cusco. Selv hadde jeg selvfølgelig bestilt flybilletten min før jeg visste når de andre skulle hjem, så endte med at jeg måtte sove to netter alene i byen før jeg returnerte til Lima.

Machu Picchu!!

Takk til alle for en flott infield og ferie:)