fredag 25. april 2008

Nest-siste avskjed...

Idag har har vaert en rar dag. Siste dag paa senteret. Har alltid visst at det har vaert lite tid igjen, men tror ikke jeg innsaa det for i dag(vet ikke om jeg har gjort det enda heller). Dagen begynte som vanlig, med unntak av at ingen av oss trengte aa dra til legesenteret:-) Kanskje like greit, for begynner aa bli en smule lei det, og slik rommet saa ut, saa det ikke ut som at vi skulle reise senere paa dagen. Derfor gikk starten av dagen til aa pakke, og haape paa at jeg skulle faa plass i kofferten( og det fikk jeg!). Klokka 11 skulle vi spise frokost med jentene og staben. Da vi kom inn paa kjokkenet satt alle sammen der og klappa naar vi kom inn, da gikk det opp for meg: Disse jentene kommer jeg kanskje aldri til aa se igjen - mine "hermanitas"(lillesostre). Vi spiste kake og drakk varm sjokolade mens staben, og de helt fantastiske jentene ga oss gaver, kort og hver og en fortalte en liten hilsen til oss, samt en sang. Vi graat. Jentene graat. Alle graat. Det gikk mer opp for meg hva vi har betydd for senteret naar jentene begynte aa takke oss for det vi har gjort for dem, og for barna deres; jeg skjonte at vi har gjort en forandring, for jentene som har gaatt gjennom saa altfor mye vanskelig som tenaaring. Og, ikke minst hva jentene har gjort for meg, bare ved aa vaere den de er- herlig som de er! Etter aa ha torka bort taarene maatte jentene tilbake paa et kurs de hadde, og vi pakka videre, for vi dro til legesenteret for aa si hadet til de som jobbe der. Selvom jeg var ganske saa lei av aa staa i ko der de siste gangene, kommer jeg til aa savne det ogsaa..
Senere spiste vi lunsj med staben paa en lokal restaurant. De har ogsaa vaert en stor del av oppholdet, og tatt oss imot med gjestfrihet og takknemlighet. Vi fikk vaar "medalje" og attest, for det igjen var paa tide med pakking. For en gang skyld fikk jentene lov til aa komme inn paa rommet vaart, som de ikke har faatt lov til tidligere. Saa var det paa tide for oss aa reise til miraflores, smarte som vi er tok vi selvfolgelig buss med alle tingene vaare(saa mange ting at vi maatte betale for 3 personer), men jeg har blitt ganske glad i ta de overfulle, smaa minibussene som ikke hadde kommet gjennom EU-kontroll, saa vi klarte ikke aa motstaa. Naa er jeg paa min stam-internettkafé i Miraflores, tenker paa jentene, har ikke lyst til aa reise fra de riktig enda,og paa sondag maa jeg si hadet for aller siste gang...
To av de herlige jentene - Baleria og Diana har drukket chicha morada, som farger fint av paa tunga.


Fortsettelse og bilder folger...

onsdag 9. april 2008

Update!

April!! Helt merkelig at den siste maaneden i Lima har kommet, mangler faktisk bare 22 dager til jeg igjen er hjemme i Norge. De siste maaneden har gaatt fort, nesten altfor fort. Grunnen til at det har gaatt saa fort er at det stadig vekk er noe aa gjore.

Som alltid er det som oftest noen som maa paa legesenteret eller paa sykehuset hver dag, saa formiddagen gaar til det for vaar del. Det innbaerer koer. Tidlig(kl. 6) bor man vaere paa legesenteret. Da maa man "sacar cupo"(trekke kolapp), for saa aa staa i en ko for aa finne den kliniske historien. Deretter en ko for aa skrive under for dagens legetime. Neste gang ropes man opp for aa veies, og ta tempraturen, for saa aa gaa til "consultorio" - legen. Ofte en stund aa vente for man blir ropt opp av legen. Det er ikke goy, men helt greit. De jentene som ikke drar til legen eller sykehuset bruker formiddagen til aa gjore sine oppgaver paa senteret; vasker rommet, klaer eller lager mat.
Therese i ko paa "posta"(legesenteret), trott og sliten etter aa ha staatt opp klokka halv 6.(Eller egentlig var dette en dag vi kun dro dit for aa hente medisiner, men vanligvis er det halv 6)


Igaar var Therese paa legesenteret, mens jeg ble igjen paa senteret. Klokka halv ni ropte direktoren paa meg, og sa: "Naa maa du vaere to timer med 5-aaringene". Altsaa en slags barnehage/skole som ogsaa finnes paa senteret. I november var jeg tre dager med 3-aaringene, og det jeg husker derfra var 9 unger som lopte rundt i klasserommet, og ikke ville hore paa noen eller noe, saa var kanskje ikke det jeg hadde mest lyst til aa gjore, men til syvende og siste var det ganske koselig. De fleste satt mer eller mindre rolig og gjorde det opplegget laerern hadde lagt opp for dem. (Med unntak av en gang da noen klarte aa velte en eske med plastballer, da lop alle rundt i klasserommet og kasta de paa hverandre, for de hjalp til aa rydde de opp igjen).


Noen av 5-aaringene; Maricielo, Dannis, Nicole(laererassistenten for dagen),Jahaira og Rosbel. De ville vel egentlig helst leke kjokken og i dokkehuset;)


En sjelden gang hjelper vi litt til aa lage mat, for eksempel forrige onsdag, da jentene hadde faatt beskjed om aa lage etter eller annet av en hvit aubergine(???), de visste ikke hvordan den skulle prepareres og heller ingen andre paa senteret - bare at den skulle kokes forst, saa vi kokte den. Men hva naa? Saa vi begynte aa skrelle, men saa viste det seg at det var masse fro inne i denne gronnsaken(?) saa vi tok ut all de, og tilslutt var det ikke igjen mer innmat, og kan ikke si det smakte spesielt godt heller. Etter og ha skrelt 3-4 auberginer, fant vi ut at vi jo kunne dele den opp i skiver, saa vi gjorde det, uten at det fortsatt smakte veldig godt, saa vi stekte de, og endelig ble de gode, og vi fikk middag den dagen og:) Forovrig har maten blitt veldig mye bedre paa senteret i det siste, fordi det har kommet en nonne til senteret som hjelper til med blant annet kosthold som skal vaere mer variert og bedre, skikkelig bra for jentene(og oss:p)
Bertha og meg i full gang med aa ta ut de froa som egentlig ikke skulle tas ut av de hvite auberginene.

Paa kveldene er vi som oftest paa senteret, men sondag 30.mars var vi faktisk ute av senteret i bursdagen til ingen ringere enn broren til mannen til direktøren på mødresenteret, som fylte 71 år. De var til sammen sju brødre, konene deres, barn og barnebarn, en passe stor gjeng med godt voksne mennesker for å si det på den måten. Midt i denne gjenge var da vi. Det ble leking, stolleken og ”mumien”, kake og piñata. Vi fikk æren av å følge bursdagsbarnet(som hadde bind for øynene) fram til piñata’en, og etter å ha snurra 5 runder, og masse slåing med et plastballtre var det bare å løpe etter godteri. Tilslutt, men ikke minst var det tid for dansing. Ingen peruansk fest uten dans! Alle danser, store som små, og ingen kommer unna, inkludert en nordmann uten danseferdigheter, men gøy var det uansett! Viser litt om hvor gjestfrie peruanere er, med tanke på at vi var i bursdagen til broren til mannen til direktøren på mødresenteret. Paa lordag skal vi faktisk i 1-aarsdagen til barnebarnet til sjefen ogsaa:)

Jepp, det var det for denne gang..mangler jo faa dager til jeg er hjemme naa, skal blir godt, men gruer meg til aa reise fra jentene som paa en maate er de lillesostrene jeg aldri har hatt!
Nyt vaaren:-)

lørdag 5. april 2008

Flere bilder!

Jeg klarte selvfolgelig aa glemme og legge inn blogginnlegget jeg skulle legge ut paa minnepennen min, saa i mellomtiden kan dere kose dere med noen bilder!

I hagen
For dere som ikke visste det, saa finnes det da en hage paa senteret. Der plantes salat, robetter, tomater osv. I tillegg er det 100 honer der, kaniner, ender og andunger, og marsvin som jentene paa passe paa.


Luz, etter en hard arbeidsokt med vanning av planter! Jentene i full gang med aa preparere jorda for aa plante "frejoles"(bonner)
Mens Sheyla(1,5 aar) pynter opp Cielo(4mnd) med blomster.

Noen ganger blir det litt slitsomt aa vente paa mamma som planter ting i hagen.
Sheyla er veldig glad i alle dyrene, og roper stadig vekk paa hunden og katten som bor der. Her ble hun litt for ivrig etter andungene, noe som endte i hun satt seg fast i huset deres.

Her kaster vi medisiner. De som har gaat ut av dato. Det vil si at vi forst maa odelegge pakningen, saa trykke ut alle tablettene eller kremen, for saa aa kaste det i do. Det for at folk ikke skal kunne selge det videre. Jentene ville mer enn gjerne hjelpe!

Lille Allison(9 mnd). En av mine favorittbabyer som naa ikke er paa senteret:( Desverre kunne hun ikke bo med mora, som har noe psykiske problemer, utrolig trist! De er saa sote begge to!

Noen ganger faller man rett og slett sammen i latter, som Marisol her.

Tja..rommet vaart. Saan ser det ut naar man er paa vei til aa pakke, og skapene er ubrukelige fordi de lukter mugg.

Dette er altsaa stilligen til cobradoren, han som prayer folk inn paa bussen og tar imot penger.

Vaar kjaere Villa Maria!

En av oppgavene jentene kan velge er aa lage sjokolade, her er Gloria og Delia i full gang.

En av Therese og mine favoritter "frejoles". Er ikke alle som er like glad i det, og Diana deler sin porsjon med Bertha.


Delia med babyen sin Sandra(9mnd). Hun har naa fylt 18, saa skal tilbake til jungelen der hun bor. Hun skal faktisk gifte seg meg kjaeresten naar hun kommer tilbake dit!!:D En av de lykkeligere historiene!

Tida gaar fort, og det manger bare 26 dager for jeg er hjemme iNorge. Aa, som jeg kommer til aa savne alle de jentene her!!