fredag 25. april 2008

Nest-siste avskjed...

Idag har har vaert en rar dag. Siste dag paa senteret. Har alltid visst at det har vaert lite tid igjen, men tror ikke jeg innsaa det for i dag(vet ikke om jeg har gjort det enda heller). Dagen begynte som vanlig, med unntak av at ingen av oss trengte aa dra til legesenteret:-) Kanskje like greit, for begynner aa bli en smule lei det, og slik rommet saa ut, saa det ikke ut som at vi skulle reise senere paa dagen. Derfor gikk starten av dagen til aa pakke, og haape paa at jeg skulle faa plass i kofferten( og det fikk jeg!). Klokka 11 skulle vi spise frokost med jentene og staben. Da vi kom inn paa kjokkenet satt alle sammen der og klappa naar vi kom inn, da gikk det opp for meg: Disse jentene kommer jeg kanskje aldri til aa se igjen - mine "hermanitas"(lillesostre). Vi spiste kake og drakk varm sjokolade mens staben, og de helt fantastiske jentene ga oss gaver, kort og hver og en fortalte en liten hilsen til oss, samt en sang. Vi graat. Jentene graat. Alle graat. Det gikk mer opp for meg hva vi har betydd for senteret naar jentene begynte aa takke oss for det vi har gjort for dem, og for barna deres; jeg skjonte at vi har gjort en forandring, for jentene som har gaatt gjennom saa altfor mye vanskelig som tenaaring. Og, ikke minst hva jentene har gjort for meg, bare ved aa vaere den de er- herlig som de er! Etter aa ha torka bort taarene maatte jentene tilbake paa et kurs de hadde, og vi pakka videre, for vi dro til legesenteret for aa si hadet til de som jobbe der. Selvom jeg var ganske saa lei av aa staa i ko der de siste gangene, kommer jeg til aa savne det ogsaa..
Senere spiste vi lunsj med staben paa en lokal restaurant. De har ogsaa vaert en stor del av oppholdet, og tatt oss imot med gjestfrihet og takknemlighet. Vi fikk vaar "medalje" og attest, for det igjen var paa tide med pakking. For en gang skyld fikk jentene lov til aa komme inn paa rommet vaart, som de ikke har faatt lov til tidligere. Saa var det paa tide for oss aa reise til miraflores, smarte som vi er tok vi selvfolgelig buss med alle tingene vaare(saa mange ting at vi maatte betale for 3 personer), men jeg har blitt ganske glad i ta de overfulle, smaa minibussene som ikke hadde kommet gjennom EU-kontroll, saa vi klarte ikke aa motstaa. Naa er jeg paa min stam-internettkafé i Miraflores, tenker paa jentene, har ikke lyst til aa reise fra de riktig enda,og paa sondag maa jeg si hadet for aller siste gang...
To av de herlige jentene - Baleria og Diana har drukket chicha morada, som farger fint av paa tunga.


Fortsettelse og bilder folger...

9 kommentarer:

Therese sa...

Snufs

ricardo sa...

solo nos conocemos de vista en una cabina en miraflores y uso lentes. Bueno eso ya no importa, y disculpame por las molestias. cuidate mucho y suerte en todo

ricardo sa...

me llamo Carlos Ricardo Valderrama Rios. Bueno me alegra saber k no estas disgustada. Y bueno creo k ahora puedo decirte kien soy.. talvez tienes alguna sospecha.. Trabajo en una Cabina de Internet JediTravel. Y uso lentes creo k con eso es suficiente verdad. Espero que te valla Muy bien, adios Hanna.

Therese sa...

Da fant vi det ut da. Og sjekk, det var ikke meg! :D

ricardo sa...

ola bueno tuve hubo suerte al encontrarlo, pero no tienes nada k agradecer.
Lo k si es una lastima es ya no verte por aki =( .
cuidate mucho Hanna.

ricardo sa...

espero k tampoco te incomode k te siga escribiendo..

ricardo sa...

Hola espero k etes bien bueno, talvez lo veas tonto, pero me interesaste de verdad k tonto verdad, jejej bueno solo espero k estes re bien.. preciosa..

Therese sa...

oioi, han skriver jo fortsatt til deg, jo! haha:p

De blir jo bare tristere og tristere å lese disse innleggene!

Hanna sa...

Hehe, jepps! Valgte å ikke svare han på de siste;-)