Bilder..

Begynner med denne gullklumpen her! Dette er Jeremy som er 1 aar gammel, er bare helskjonn:-)

Therese og jeg med to av jentene: Marisol og Maribel!

Sonia(14) med dattern Sheila, og Jeremy.

Leonardo paa 4 mnd. og mora Luz som gjemmer seg bak.

Disse tre er nesten alltid glade, og sender stadig vekk et smil:)

Jentene har som sagt tidligere forskjellige oppgaver paa senteret. En av dem er Cometolog ía. Her viser laerern hvordan man skal lage en heller pynta frisyre. Baade Therese og jeg fikk den samme frisyren paa vaart haar. Masse(!) gele og ganske saa stramt!!
Panetón i Perù er som pepperkaker i Norge. Altsaa en tradisjonell julekake her. Den er litt bolleaktig og har rosiner og papayabiter (rode og gronne) i seg - overraskende godt! Paa senteret finnes det ogsaa et bakeri. Jentene laerer aa lage forskjellige ting. Her er Gloria, Ruth og Marisol med José som jobber saa og si hele dognet paa bakriet. Han baker brod og altmuligrart, som selges til folk som har bestillt det i nabolaget.

Juletre paa Plaza Vea - Vaart stamsupermarked i helgene.

En av de faa blomstene som finner paa senteret. Er jo ganske saa tort ellers naa. Ogsaa en liten paaminnelse til dere i Norge at her finnes det ikke sno, og heller ikke minusgrader! Hvor digg er ikke det?

Det var det jeg hadde av bilder for denne gang! Har ellers siden sist opplevd mitt forste jordskjelv noensinne ..var heldigvis bare bittelite, men sa jo gulvet gaa fram og tilbake og saant! Jepp, that`s it.. haaper alle faar en flott 2. sondag i advent:-)

Advent i Lima

Da har det altså blitt desember. Advent. Kanskje den tida det blir mest vanskelig å være borte fra hjemmet og familien. Min plan A var egentlig å overse hele advents- og juletida dette året, men merker at jeg allerede før adventstida har starta at jeg begynner å savne den norske(?) sjokoladekalenderen og pakkekalenderen på veggen hjemme. Derfor tok Therese og jeg det første steget for å lage vår egen adventstid her i Lima. På med julemusikken og fram meg fargeblyantene. Resultatet ble vår egen julekalender. Kan ikke si at savnet etter norsk advent og jul ble mindre, men med pakkekalender, 3 nøtter til Askepott og julekrybbe skal det nok bli jul i Lima og:-) Må også ærlig innrømme at det ligger et lite snev av nysgjerrighet for hvordan jula i Peru feires.

Selv om det blir vanskelig å være borte fra familie i jula(og for så vidt ellers og) merker jeg at jeg begynner å bli glad i jentene, og at jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dem. Må innrømme at november har vært en tung måned, men nå sier jo også de fleste at den andre måneden er den verste når man reiser utenlands, så ser lyst på det. Merker allerede nå at ting begynner å bli bedre. Begynner å bli kjent med rutiner, jentene og hva vi skal gjøre(selv om jeg fremdeles sliter med å finne ut det noen ganger). Blir artig å feire jul på senteret!

Vil benytte anledningen til å ønske alle en flott adventstid også, nyt dagene fram til julaften!

Julekrybben med et litt for tidlig født Jesusbarn!

Bursdagsfeiringer!

Forrige uke var det på tide med månedens doser med bursdagsfeiringer, altså to bursdager. På torsdag hadde min kjære team-mate Therese sin 19årsdag. og på lørdag var det 1-årsdag til en av ungene på senteret.

På Therese sin bursdag var vertsfamilien min var så gjestfrie at vi fikk lov til å tilbringe natta der. Dagen hadde sine høydepunkter, og et av dem vil jeg selv si var lunsjen hos familien, som er det beste måltidet jeg har spist en måned. Til og med risen(som vi ellers spiser to ganger om dagen) var god. Så tok vi turen til Miraflores, og spiste sjokoladefondante, noe vi begge hadde gleda oss til siden forrige gang vi spiste sjokoladefandante. På kvelden var det bursdagssang og kake med noen av familiemedlemmene. Var skikkelig koselig. Så er det jo en helt fantastisk familie! (Bilde: bursdagbarnet med sjokoladefondante på Larcomar)




Bursdag nummer to var på mødresenteret. Jeremy fylte ”un añito”, altså et år. Det er en av de store feiringene her i Peru, så da ble det fest på kvelden. Det var pynta opp med ballonger og bursdagspynt, og Luz, en av jentene, hadde fått på seg Ole Brumm drakta, som de fleste barna synes var heller skummel(må nesten si meg litt enig i det). Jeremy, bursdagsbarnet selv, hadde fått på seg finstasen med hvit skjorte og dress. Vi spiste snacks, kake, middag og drakk Inca Kola(3l), som var Therese og mitt sitt bidrag til festen. Senere på kvelden (altså 7-halv 8) bød Ole Brumm opp til dansing, og hvem kan vel motstå det??


Bursdagbarnet, med moren Ruth -
klare til å spise kake:-)

Ingen fest uten dans. Jentene samla! Var utrolig koselig å være sammen

med jentene i en annen kontekst enn bare hverdagslivet..

tror et avbrekk var godt for både dem og oss!

Så, etter en vellykka bursdagsfeiring gikk alle til sengs for å gjøre seg klare til en ny dag på senteret…

For dere som er interessert her er adresse til senteret:

co/ Hanna Koksrud
Centro Para Madres Adolescentes
CEDETEP
Prolong Ferrocarril s/n. V. Poeta José Gálvez B
Villa Maria del Triunfo
Lima 35
PERÚ

Mobilnummeret mitt: 00511 91909334

Bilder fra modresenteret..

Har ikke tatt saa veldig masse bilder enda, men her er noen for aa vise noen av omgivelsene vi bor i her i Villa Maria, kommer mer..:)

Noen av jentene paa senteret med barna sine,
kjempeflotte jenter:)

Utsikten fra utafor rommet vaart, dette er altsaa. Villa Maria del Triunfo
Grusveien til venstre er naa paa vei til aa bli
asfaltert.
En av veggene i rommet vaart, en smule rotete,
men gjoer det enda litt mer hjemmekoselig:)

Da er vi gang..

Tida har gått fort og nå har vi vært her i Lima i litt over en måned. For en uke siden skilte vi 8 lag, og Therese og jeg dro av gårde til Villa Maria del Triunfo og Centro para Madres Adolescentes. Etter å ha fylt veggen med bilder av venner og familie, Fader Vår på spansk og 3 heller mislykka japanske tegneseriefigurer, begynner jeg endelig å få en følelse av at dette er rommet vårt.
Vi hadde en ganske slakk start den første uka, da vi kun skulle observere. De neste 4 ukene skal vi se noen av de forskjellige sidene senteret jobber med. Det er ikke bare for tenåringsmødre, men det finnes ogsaa en førskole fra 3-5 år og Wawawasi, som er en slags barnehage for enda mindre barn. I tillegg er det da en psykologisk del, sosial service, ledelse og kontorarbeid. I løpet av november skal jeg innom 4 av disse områdene; førskolen med 3-åringene, Wawawasi, psykologi og sosial service. Denne uka har jeg vært og hjulpet til med 3-åringene. Det var utrolig koselig, men også enormt krevende. Er ikke bare bare med 9 treåringer som skal følges på do på en gang, når alle løper til hver sin kant. På toppen av det hele går alt på spansk. I Peru begynner man alt fra man er 3 år med hjemmelekser, det er en selvfølge. Ellers går undervisninga mye i å tegne, danse, synge og leke masse som i Norge.
Jeg har også fulgt en av mødrene, som er 15 år, til sykehuset for å besøke babyen sin som var syk. Selv satt jeg ute i gangen og venta 3 timer!! Har nå skjønt at ”et lite øyeblikk” i Peru vil si mellom 1 og 2 timer. Men liker allikevel aa vaere med. Mye av det arbeidet vi kommer til aa gjore gaar nettopp ut paa aa folge jentene til legen, sykehuset, osv. Ellers klarte vi med et nødskrik å komme oss hjem med 30 centimos for lite i busspenger. Foler det er godt aa komme igang, selvom den forste maaneden i Lima ogsaa var topp:-)

Field trip til Huancán og prosjektet Agape.

Som sagt før er forskjellen på rik og fattig helt enorm i Lima. Idag tok vi turen til Huancán, en veldig fattig del av Lima i Ate. Her besøkte vi et av prosjektene Strømmestiftelsen støtter i Peru; Agape. Huancán ligger cirka en time fra Miraflorés i Lima. Veiene er mer eller mindre av grus. Husa er som små skur. Dette bildet viser en typisk gate der. Husene på bildet er ikke på langt nær så ille som de lenger oppe i fjellene. Agape sitt arbeid legger hovedvekt på utdannelse og barns rettigheter. Særlig barn som er ekstra vanskeligstilte, som voldsofre osv. Vi besøkte to skoler Agape jobber med. På den ene av dem skulle det idag være tegnekonkurranse der alle skulle tegne noen av barns rettigheter. Vi ble plassert i vær vår klasse for å se hvordan ting fungerte, og å være sammen med dem. Selv ble jeg plassert i en andreklasse der de fleste spørsmålene var: Er du gift? Har du barn? Har du farga håret? Kan du engelsk? Har du vært i Spania? osv. Kamera var også populært;)Etterpå var jeg i en sjetteklasse, og friminuttet gikk til å spille volleyball, i en mer eller mindre klynge. Gøy å se hvor mye glede de tilføres av å være på skolen og leke med andre barn, til tross for den vanskelige hverdagen de vanligvis møter. Fantastiske er de hvertfall!Selv falt jeg pladask for barna på skolen, og helt prosjektet "Agape". Det er så altfor mange som ikke får muligheten til å gå på skole, til å leke, lese en bok eller å skrive. Det er altfor mange som ikke har muligheten til å føle trygghet.Det er altfor mange som ikke engang vet at de har rett på alt dette. Agape gir barn en mulighet!

Folketelling i Lima, og en liten smak av Norge:)

En liten oppdatering fra Lima! I går (søndag) var det ”censo”(folketelling) i Lima. Hele Limas befolkning skulle altså bli telt. I tillegg registreres de som har vann og lys, de som er analfabete og lignende. Denne folketellinga medførte at hele Limas befolkninger må holde seg i huset til de var registrert. Dette utnytta Lena og jeg til det ytterste, og fikk sett Lima fra en roligere side. Dagen starta med en liten gåtur på en av Limas vanligvis trafikkerte vei – Javier Prado. Det var stille, sol og idyll – noe som er en sjelden opplevelse her.
Fra å ha starta dagen ganske så rolig, skulle vi, etter denne spaserturen, lage mat. Ikke bare en hvilken som helst rett, men kjøttkaker med brun saus, kokte poteter, brokkoli og gulrøtter. Første hindring: Vi hadde aldri lagd det før. Andre hindring: Vi mangla både ingredienser og oppskrift. Dermed gikk turen til matprat.no, og med litt improvisasjon klarte vi til slutt å lage en slags farse til kjøttkakene. Til vår store overraskelse, smakte de utrolig godtJ Etter denne suksessen, og med godkjennelse fra vår vertsmor, tenkte vi at ingenting kunne gå galt nå!! Der tok vi feil. Kan nevne poteter som ble litt glemt, brokkoli som vi i det hele tatt glemte at vi hadde, og den brune sausen som aldri ble brun. (Du har rett mamma, jeg kan ikke lage brun saus) Tross våre hindringer vil jeg si at dette måltidet ble en suksess. Og, for dere som ikke har prøvd det; kjøttkaker og hvit saus er overraskende godt;)

Etter dette fantastiske måltidet kjørte vi bil. Var rett og slett en liten biltur bare for å kjøre bil mens det var få biler må veien. Sannsynligvis siste gang jeg fikk kjørt bil på 6 måneder..trist:(( Begynner å innse litt hvor lenge det er vi skal være her, men har heldigvis klart å styre unna store nedturer foreløpig. Merker det skal bli godt å starte og jobbe på mødresenteret. Er bare en uke til nå, og gleder meg veldig til det:)

Et lite innlegg for å si hvor bildene fra forrige innlegg er fra!

(Fra øvers til venstre)

- Her er noen av oss i Strømmestifelsen. De 2 første dagene i Lima var vi her for å få litt info om Peru -historisk og politisk, og litt praktisk info.

- På stranda ved vertsfamlien min sitt strandhus(!!!) på "Tres Islas". Miguel(vertfaren), Malena(kontaktperson+datter'n), Alonso(barnebarn) og Carmen(vertsmor). Kjempekoselige:)

- Bydelen Baranco, der Lena og jeg kjøpte armebånd for "Buena Suerte"(god lykke).

- Utsikt mot Miraflores og Baranco, sinnsykt fint!

- Igjen Baranco. Det er en antikk bydel av Lima, og her står team sør-amerika(minus meg) i en Bohem-gate.

- En mann(Juán) vi kom i prat med i Miraflores. Han kom fra Cuzco, og jobba som selger. Måtte nesten ha bilde med det peruanske flagget.

- Vi reiste til et utsiktspunkt for å se på "en stupende pastor". Han stupte ned fra den den midterste tingen på bildet for penger. Veldig farlig.

- Dette her er altså den berømte "Anticucho"'en -oksehjerte. Kan jo også nevne at jeg har smakt på "Sangré de pollo"(kyllingblod). Er for så vidt greit, men blir automatisk litt ekkelt når man får vite hva det er man spiser.

- Siste bildet er fra den første dagen vi var i Miraflores. Med Malena(kontaktpersonen), mannen hennes, Thor-Håkon, Lena, Therese og Anne-Therese:)



Ellers har vi 8 denne helga hatt et lite avbrekk fra storbyen Lima, og besøkt vertsfamlien til Lena og meg sitt strandhus. Kjempefint og deilig:)

Lima!!

Endelig er jeg her, og har vært her i tre dager. Noe av det første jeg leste om Lima, var at det var en stor, forurensa og overskya by. Alt dette stemmer, MEN, Lima er så mye mer. Er en utrolig eksotisk og sjarmerende by. Menneskene her er helt fantastiske hyggelige og hjelpsomme. Vi er til sammen 6 jenter og 2 gutter som er i Lima ut oktober. Denne måneden bor vi hos vertfamilier. Lena og jeg havna i en av de rikere delene av byen ”La Molina”. Her har vi basseng, TV i nesten hvert rom, internett og nypressa juice hver morgen, for å nevne noe. Er hele tida innom familiemedlemmer (fra tanter og fettere til barnebarn), og i begynnelse sleit vi med å finne ut hvem som faktisk bodde i dette huset;) Alle er helt fantastiske, og jeg har det kjempebra her. Allikevel føles det litt rart å skulle tilbringe denne måneden i luksus når jeg vet hvor store forskjellene er på fattig og rik her i Lima (noe som er et stort problem her).

Utenom å være hos vertfamilier (der det er engelskforbud) har vi i dag hatt vår aller første spansktime i en av de mer vestlige bydelene, Miraflorés. Etter kurset spiste vi, og smakte på tradisjonell peruansk mat; anticucho (vel og merke ved siden av mat fra Pizza Hut). For dere som ikke vet hva det er så er det oksehjerte. Smaker overraskende likt som biff, namnam. Føler vi blir mer og mer peruanske, og vi har til og med fått oss peruansk mobilnummer, claro! Ellers har Lena og jeg funnet ut at vi har stort talent i å ta buss og combi alene. Litt om bussen: Èn kjører. Èn sitter i døra og får folk inn på bussen. Gjerne i fart. Når vi skal av roper vi ”Bajan, bajan, bajan!”, som er et eget verb for å gå av bussen, og da er det bare å raske på, og komme seg ut av bussen. En busstur koster ca. 1 soles, altså det samme som 2 kroner. Høres kanskje ikke så komplisert ut, men det er det. Kreves talent å utføre alt dette uten en peruaner;)
Alt i alt er jeg veldig positivt overraske over Lima. Gleder meg skikkelig til de neste månedene!

På Hald...

Nå har jeg vært på Hald Internasjonale Senter i litt over 4 uker. Her går jeg på Strømmestiftelsens utvekslingsprogram Act Now, på studiene tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Året består av et 6 ukers langt høstkurs , 7 måneders praksis, og 6 ukers vårkurs. Her på skolen er det 67 elever fra 13 forskjellige land, noe som gjør det ekstra spennende og gøy å være her.

For min del går praksisoppholdet til Peru, Lima. Der skal min team-mate, Therese, og jeg jobbe på CEDETEP, et senter for tenåringsmødre(12-18 år). Mange av disse jentene har blitt utsatt for voldtekter og incest og trenger et sted der de kan være, og få hjelp til å stabilisere sin situasjon. På senteret får de mulighet til å gå på skole, og ta kurs i bl.a. baking og frisering.
Vårt arbeid går for det meste ut på å delta i hverdagslivet på senteret. Følge jentene til legen, hjelpe med lekser, passe på at de gjør pliktene sine og rett og slett bare å være der med dem. (Les mer her.)


Er veldig vanskelig å forestille seg at jeg er i Lima om 15 dager. Tida går så utrolig fort. Blir spennende å møte en ny og fremmed kultur, ny mat og nye mennesker, ikke minst, å møte jentene på mødresenteret. Må innrømme at jeg gruer meg litt til å være borte fra familie, venner, Norge; alt det som er trygt og godt; i 7 måneder, men tror dette kommer til å bli et utrolig givende år, med mange positive opplevelser.

Følg med videre på bloggen, og legg gjerne inn kommentarer:D

Bloggkurs på Act Now:)