Nå er det ca. 2 og en halv måned siden jeg kom jeg fra Lima. Var jo selvfølgelig en stor overgang å komme hjem til Norge etter 7 måneder, og jeg merka små ting i hverdagen som jeg savna fra Peru; C
obradorene (særlig de som synger) som står i døra på
cumbiene eller bussene, og prøver å få flest mulig folk pressa inn, sjåførene som titter nysgjerrig på de to
gringaene, Hanna og Therese, som sitter med altfor mye bagasje, i en altfor liten buss. Jeg savner den utrolige gjestfriheten som møtte oss, og den avslappede hverdagen der, og at det ikke er en
tabu å snakke med en fremmed på bussen eller legesenteret. Jeg savner å kunne ta opp en baby når jeg vil, og gi den tilbake til moren når den begynner å gråte. Og jeg savner jentene på senteret som kommer og gir meg en klem helt ut av det blå. Jeg gleder meg til å en gang komme tilbake til byen som var hjemmet mitt i 7 måneder. Her er noen bilder fra den siste tiden i Lima.

Hvem kan motstå dette lille nurket???

Siste dagen på senteret; Shirle, Jahaira, Baleria, meg med Valentina, Bertha og Pilar
Alle jentene, staben og noen av førskoleelevene samlet!!
6 kommentarer:
Ååh:(
Jepp, enig:-( soo sad!
Det er jo kjempebillig å trene hos ntnui. 500 i halvåret eller noe;)
olasss
Oi, ser hvor usaklig den andre kommentaren min der kan virke:p Har ingenting med innlegget å gjøre. Jeg tror jeg skal skrive brev til dem snart, kanskje du fikk hilsen gjennom Wenche du også?
Legg inn en kommentar